Eksekutiv dysfunksjon

Eksekutive funksjoner er en paraplybetegnelse som omfatter flere ulike kognitive funksjoner/prosesser som er nødvendig for målrettet atferd og tilpasning til endringer og krav fra omgivelsene.

Ordet eksekutiv kommer fra latin “executio”; utføre, fullføre. Nedsatte kognitive dysfunksjoner,  som eksekutiv dysfunksjon, er blant de vanligste konsekvensene etter en hjerneskade.

Disse kognitive funksjonene inkluderer særlig evnen til å planlegge og forutse fremtidige konsekvenser, og å styre oppmerksomhet (fokus) der det trengs.

Som i et orkester fungerer de eksekutive funksjonene som dirigenten for våre kognitive ferdigheter. Man kan si at de eksekutive funksjonene fungerer som overordnede kognitive operasjoner involvert i kontroll og styring av funksjoner på et lavere nivå. De eksekutive funksjonene styrer således andre kognitive funksjoner, vår atferd og til og med måten vi regulerer våre følelser.

De eksekutive funksjonene er av vesentlig betydning for vår daglige funksjon og er først og fremst nært knyttet til hjernens frontallapp (pannelapp), og da spesielt de fremre områder (prefrontale cortex). Ved sykdom og/eller skade som rammer disse områdene av hjernen, kan personens eksekutive funksjoner bli påvirket. Eksekutiv dysfunksjon kan også forekomme etter skade i andre deler av hjernen som har forbindelser til hjernens fremre områder.

Svikt i en eller flere av de eksekutive kognitive funksjonene kan påvirke evnen til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole. Avhengig av hvor i hjernen skaden er, samt skadeomfang og andre personlige og miljømessige faktorer sees forskjellige kombinasjoner av eksekutiv dysfunksjon. Her nevnes noen av de vanligste konsekvensene.

• Eksekutiv dysfunksjon kan medføre redusert evne til planlegging, problemløsning, igangsetting og strukturering av aktiviteter.
• Det kan føre til problemer med å konsentrere seg over tid og om mer enn en ting av gangen.
• Man kan få vansker med å få oversikt over komplekse situasjoner, og med å tilpasse seg uforutsette hendelser og endrede krav i hverdagen.
• Noen kan oppleve nedsatt dømmekraft, impulskontroll og begrenset innsikt.
• Kortidshukommelsen eller arbeidsminnet påvirkes ofte.Dette er en del av hukommelsen som er viktig når man skal midlertidig lagre og bearbeide informasjon.Det er for eksempel den delen av hukommelsen som brukes når man fører en samtale.

De eksekutive funksjonene henger ofte sammen med hverandre , men de er ikke helt overlappende. Det betyr at man kan ha bra kortidshukommelse, selv om den mentale fleksibiliteten er nedsatt.

Svikt i en eller flere av de eksekutive kognitive funksjonene kan påvirke menneskets evne til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole.

Det er fortsatt mye man ikke vet om kognitive vansker, noe som kan være vanskelig å håndtere både for pasient, pårørende og helsepersonell. Det er en usynlig funksjonshemning som kan være vanskelig for omgivelsene å forstå. Av denne grunn kan det være nødvendig å undersøke kognitive funksjoner systematisk og i dette arbeidet kan man få satt ord på hvilke vansker man har. Med kunnskap om tilstanden kan en ta hensyn til dette i forhold til hva man kan forvente når det gjelder boligsituasjon, jobb og mulighetene til å bygge sosiale nettverk. Kartlegging av eksekutive funksjoner skjer først og fremst ved hjelp av nevropsykologiske undersøkelser som gjøres av nevropsykolog.

Hvis man opplever eksekutive vansker, er det viktig finne strategier eller kompenserende teknikker som hjelper en til å håndtere hverdagen. Hvilke strategier som er egnet, varierer fra person til person, og er avhengig av alvorlighetsgrad. Det kan dreie seg om å lære seg nye rutiner som hjelper på hukommelsen, føre dags og ukeplan, dele opp arbeidsoppgaver i mindre deler, eller nedskrevne sjekklister for å kunne utføre daglige aktiviteter. I tillegg kan det være en fordel å tilrettelegge slik at det er mest mulig forutsigbarhet i omgivelsene, samt at man sørger for å ha et temp på ting som reduserer sjansen for trettbarhet (fatigue).

Av  Jan Stubberud, phd og nevropsykolog